- Du er her:
- Forsiden / Tro på hjemmebane
Tro på hjemmebane
- Hjemmet har uendelig stor betydning for utvikling av barnas tro, understreker en ny bok oversatt av misjonsforbunderen Linda A. Johannesen.
”Tro på hjemmebane” er en bok av Mark Holmen som nettopp er kommet ut på norsk. Linda Andernach Johannesen, barne -og familiearbeider i Skien Misjonskirke, har oversatt boka. Linda er også med i Barne- og Familierådet i Misjonsforbundet UNG. Hun mener boka formidler viktige tanker inn i Misjonsforbundets arbeid rettet mot barn og familier.
- Boka handler primært om hvor stor betydning hjemmet har for utvikling av barnas tro. Den viser til statistikk som underbygger dette, pluss holder opp bibelske prinsipper om det samme, forteller Linda. - I tillegg gir den praktiske og konkrete tips om hvordan dette kan skje i hjemmene, og kan på den måten være en slags bruksbok for de som vil bruke den aktivt. Jeg tror det kan ha mye for seg. Det er nemlig ikke alltid like lett å vite hvordan man skal gripe dette an.
Utruste til å leve ut troen hjemme
Et annet poeng i boka er hvor viktig det er at menighetene ser det som sitt ansvar å utruste de voksne i å leve ut sin tro i hjemmet på en levende, troverdig måte. - Og da snakker vi om voksne i alle aldre, uavhengig av om de har barn i hjemmet eller ikke, sier Linda. - Dette er noe som gjelder alle! Når de unge, barna, venner og naboer ser en levd, slitesterk hverdagstro, vil det trolig påvirke deres holdning til det å være en kristen. Og for barnas del vil det bety at de med stor sannsynlighet selv kommer til å beholde en levende tro som voksne. Barna er foreldrenes ansvar, men det er menighetenes ansvar å utruste sine folk til å leve ut dette hjemme, understreker Linda Andernach Johannesen.
Talte til hjertet og hodet
Linda forteller at hun oppdaget boka på engelsk i fjor. - I høst kom jeg over boka ”Faith begins at home”. Jeg la merke til den fordi Viggo Klausen en gang hadde nevnt for meg at forfatteren, Mark Holmen, var verdt å lytte til. Så da jeg så boka på Willow Creek Norges nettsider, bestilte jeg den. Og det tok ikke mange sidene før jeg kjente at det tok meg. Jeg vet ikke helt hva det var; vi hadde jo snakket om tematikken i Barne- og Familierådet, så jeg hadde det ganske langt framme i bevisstheten. Likevel ble jeg veldig berørt av det jeg leste, på en måte gikk det rett til hjertet mitt. Men også til hodet! Tallenes tale var så tydelig, og rent tankemessig var det lett å se at dette var en viktig problematikk å snakke om, sier Linda. - Mens jeg leste, lurte jeg på om boka fantes på norsk. ”Hvis ikke”, tenkte jeg, ”skal jeg jammen oversette den!” Vanligvis når jeg leser engelske bøker, tenker jeg absolutt ikke på den måten! Men denne gangen fikk jeg ikke ro for tanken; det var nesten litt merkelig. Så av en eller annen grunn tok jeg mot til meg og ringte Halldis Kirkeng i Willow Creek, og spurte om boka skulle gis ut på norsk. ”Ja, vi planlegger å ha den klar til barnelederkonferansen i mars”, svarte hun. ”Så bra!” svarte jeg, ”ellers hadde jeg tilbudt meg å oversette den for dere”, la jeg til, mens jeg lo en litt flau latter over mitt eget utsagn. Da ble Halldis stille et par sekunder før hun spurte om jeg mente det. De hadde nemlig problemer med å finne en oversetter for boka; hun de vanligvis brukte hadde ikke anledning. Og dermed var det i gang. Det føltes egentlig litt sprøtt, men likevel veldig godt.
Hverdagstroen
Linda forteller at oversettelsen var en god og utfordrende prosess. - Da jeg leste boka med det å oversette for øyet, ble jeg også en mye mer kritisk leser, og tenkte på hva jeg eventuelt ikke synes passer så godt inn i våre settinger, sier hun. - Men totalt sett syns jeg boka har så mye viktig og positivt ved seg, og det var en stor glede å få oversette den!
- Fikk du nye tanker om dette mens du jobbet med oversettelsen?
- Jeg ble nok enda mer bevisst hvor viktig det er at troen i hjemmet er en synlig og levende tro. Skal ungene mine, venner, andre jeg omgås, forstå at dette med Jesus er noe å satse på, må de se og merke at jeg faktisk mener noe med det. Det handler ikke bare om sunne verdier og fritidsaktiviteter; det er et liv, et hverdagsliv! Dette er ikke nødvendigvis nye tanker, men likevel… statistikkene taler for seg. Selv om de er basert på amerikanske og kanadiske unge, tror jeg dessverre ikke vår virkelighet er så veldig langt unna deres: Om ikke barna har sett at dette betyr noe for mamma og pappa, eventuelt for besteforeldre eller andre viktige voksenpersoner, gidder ikke de unge å bruke tid på dette når de selv blir voksne. Derimot, om de har sett at det funker, om de forstår at dette er et liv – og selv erfarer det sammen med sine i sine hjem – da er sannsynligheten stor for at troen deres blir slitesterk nok til å tåle voksenlivets hverdager, sier Linda.
Menighetens ansvar
- En annen ting jeg fikk tanker om, er menighetens ansvar i det å vise foreldre og besteforeldre i menigheten en vei i dette. Jeg tror de aller fleste av oss ønsker å ha en tro som smitter. Problemet er at mange av oss ikke vet hvordan det skal gjøres på hjemmebane. Vi må bevisstgjøres på at vi trenger hverandre, tror jeg. Alle trenger vi noen å se opp til; jeg skulle ønske vi stilte oss mer til rådighet for hverandre, på tvers av aldersgrenser, og lot oss lære av hverandre. Jeg drømmer om at menighetene legger til rette for dette, for eksempel ved å linke unge voksne enten med eller uten barn opp mot eldre, mer erfarne kristne, eventuelt med store eller voksne barn, ivrer Linda. - Gud har gitt hver av oss gaver, utrustet alle de hellige, så vi kan utføre våre tjenester. Jeg tenker at denne tjenesten det står om i Efeserne 4 ikke bare skal utføres i menigheten, men den skal leves ut i hjemmet, i nabolaget, enten familiekonstellasjonen vår ser sånn eller slik ut.
Velsignelser og møtepunkter hjemme
- Har du prøvd ut noen av de konkrete tipsene hjemme selv?
- Jeg må ærlig innrømme at enkelte av tipsene hans føles noe fremmede. Men det jeg har gjort, og trener meg daglig på å gjøre mer naturlig, er å be om Guds velsignelse over ungene mine når de går på skolen, i tillegg til det vanlige ønsket om en god dag. Ellers har den lille praten og bønnen på sengekanten alltid vært viktig hos oss, og her opplever jeg at også de kan be for meg – det er godt. Og selv om han eldste nærmer seg ungdomsskolen, tyder alt på at han vil vi skal fortsette med det, forteller Linda. - En ting vi begynte med etter boka, forresten, er å sette av en ettermiddag i uken til alenetid med ett og ett barn. Først har mannen min, Øystein, en date med hver av dem i tre uker, før det er min tur de neste tre ukene. Dette har vært kjempefint, og jeg håper vi klarer å holde fast på det! Å få til slike faste møtepunkt, både ved sengekanten og når vi har ”onsdagen vår”, håper jeg kan bidra til at de gode samtalene, trossamtalene, finner sted på en dagligdags måte.
Linda forteller også at de av og til utvider bordbønnen til en ”skikkelig” bønn dersom de kjenner noen som trenger forbønn eller noen i familien har noe annet på hjertet. Faste ”familieandakter” har de derimot ikke hatt mye av. - Men en periode leste vi fra en grei bok med korte barnevennlige ”snutter”, sier Linda. - Dette var særlig stas når den ene jenta vår nettopp hadde lært å lese; hun bokstaverte seg høyt igjennom – og satte vår tålmodighet og sult på prøve. Men hun syns det var veldig stas!
Søndagsskolen med hjem
I Skien misjonskirke prøver de nå å hjelpe de voksne å få ukas undervisning på Beam (søndagsskolen) med hjem. - I mange år har barna fått utdelt et laminert kort med ukas bibelvers på. For mange ble disse bare hengende på navnelappen i kirken, uten noen mening. Derfor har vi dette semesteret gitt alle barna hver sin miniklype til å sette på bordet, nattbordet, vasken – hvor som helst hjemme – som de kan feste de nye bibelverskortene på. Slik håper vi at bibelversene blir synlige i hjemmet, forteller Linda. - I tillegg skriver vi hver uke i menighetens ukehilsen, og oppfordrer både Beamforeldre og andre til å gjøre ”ukas hjemmeaktivitet”. Denne er relatert til undervisningen på Beam, og vi håper at det kan være til hjelp slik at man lettere kan snakke om hva man har lært om Jesus denne uka. Periodevis har vi hatt mor/datter-klubb og familiegruppe, det vil si husfellesskap på tvers av generasjoner, som har betydd mye. Jeg håper vi kan få det i gang igjen! Vi har fortsatt en vei å gå, men jeg tror i hvert fall vi beveger oss i riktig retning, sier Linda A. Johannesen fra Skien misjonskirke og Barne- og Familierådet.
”Tro på hjemmebane” av Mark Holmen er tilgjengelig fra www.willowcreek.no.
Foto: Kornelia Tufte Johansen
Tekst: Hildegunn M. T. Schuff
Relaterte lenker:
Siste 5 artikler:
Misjonsforbundet/Misjonsforbundet UNG, Chr. Krohgsgt. 34, 0186 OSLO
Tlf. +47 23 32 57 50 (felles sentralbord), UNG 23 32 57 50
Fax: + 47 22 98 01 69
E-post: post@misjonsforbundet.no og UNG@misjonsforbundet.no
Intranett